Kjemi er ikke alltid kjærlighet
Du møter noen og kjenner det nesten med en gang. Sommerfuglene kommer, samtalen flyter, du gleder deg til neste melding og får lyst til å se personen igjen.
Kanskje har du ikke kjent det sånn på lenge, og plutselig tenker du: Dette må bety noe.
Særlig hvis du er romantisk anlagt, er det lett å tro at sterke følelser betyr at du har møtt den rette. Når alt føles så enkelt, intenst og spesielt, begynner vi fort å lage en historie om hva dette kan bli før vi egentlig kjenner mennesket foran oss.
Kjemi kan være ekte. Det betyr fortsatt ikke at personen er riktig.
Noen ganger blir starten voldsom. Masse meldinger, lange samtaler, komplimenter, oppmerksomhet og store ord.
Dere vil se hverandre hele tiden, og kanskje snakker dere om ting langt frem i tid før dere egentlig har rukket å bli kjent. Det kan føles som om dere har kjent hverandre mye lenger enn dere faktisk har.
Det er her “love bombing” kan komme inn. Noen ganger er det bevisst, andre ganger handler det om et menneske som blir veldig revet med uten egentlig å være klar for nærheten eller forpliktelsen de selv er med på å skape.
Uansett årsak kan resultatet bli det samme: Du rekker å bli følelsesmessig investert før du vet hvem du involverer deg med.
Så forandrer noe seg. Meldingene kommer ikke like ofte. Personen blir mindre tilgjengelig. Du kjenner at energien har endret seg, og nå begynner du å vente.
Du legger merke til hvor lang tid det tar før personen svarer. Du leser meldingen en gang til og lurer på om tonen er annerledes. Du begynner å tenke mer på personen når du får mindre tilbake.
Når dere er sammen, kan alt fortsatt føles fantastisk. Du får tilbake nærheten, oppmerksomheten og følelsen av at dette er noe helt spesielt.
Det er først når dere ikke er sammen at uroen kommer. Du begynner å vente på neste melding, lure på hvorfor personen ikke svarer som før og kjenne etter om hva som har forandret seg.
Da er det lett å tro at løsningen er mer av personen, fordi det er nettopp når dere er sammen at uroen forsvinner.
Du har det godt når dere er sammen. Du har det ikke godt når du er alene.
Det kan gjøre at du holder enda hardere fast. Du vil tilbake til slik det var i starten. Til oppmerksomheten, nærheten og følelsen av at du var viktig. Du leter etter tegn på at den du møtte først fortsatt er der.
Kjemi får oss til å føle oss levende.
Hverdagen får plutselig mer energi. Du har noen å glede deg til. Telefonen plinger og det kribler i magen. Du føler deg sett, ønsket og valgt.
Kanskje har du vært alene lenge, kanskje livet har vært ganske forutsigbart, og plutselig skjer det noe.Det er derfor følelsen kan være så vanskelig å gi slipp på.
Vi lengter ikke etter personen. Vi lengter etter følelsen den vekker i oss.
Det er også her de røde flaggene lettere mister betydning. Du merker kanskje at personen er utydelig. Ordene og handlingene stemmer ikke lenger overens. Du får mindre enn du trenger. Kontakten begynner å gjøre deg mer usikker enn trygg.
Likevel tenker du tilbake på starten. På hvor godt det var. På hvor mye personen ville se deg, hvor mye dere snakket og hvor sikker du var på at dette var noe spesielt. Da blir det lett å bortforklare det som skjer nå fordi du fortsatt håper på det som var.
Når følelsene blir sterke, ser vi ikke alltid mennesket tydeligere.
Røde flagg kan være vanskelige å ta på alvor når kjemien er sterk. Ikke fordi vi ikke ser dem, men fordi vi ikke vil at de skal bety det de faktisk betyr. De passer ikke med historien vi allerede har begynt å fortelle oss selv og med håpet om fremtiden.
Da kan vi ende opp med å bruke mer tid på å forstå den andre enn på å spørre oss selv om dette faktisk er en relasjon vi ønsker å være i.
Sterk kjemi er ikke problemet. Sommerfuglene er heller ikke problemet. Det kan være fantastisk å møte et menneske som vekker noe i deg.
Poenget er å ikke la den første følelsen veie tyngre enn det personen viser deg over tid. Se på handlingene, stabiliteten og hvordan du faktisk har det i relasjonen. Det er her du finner informasjonen kjemien aldri kan gi.
