Alene og ikke ensom?
Mange single sier: «Jeg har det egentlig veldig fint alene. Jeg trenger ikke en partner.» Det kan være helt sant.
Du kan ha bygget deg et godt liv, ha mennesker rundt deg som betyr mye, en jobb du trives med, interesser, reiser og en hverdag du liker.
Du vet at du klarer deg selv, og du trenger ikke en partner for at livet ditt skal ha verdi.
Samtidig kan du savne noen. Ikke fordi du ikke klarer livet alene, men fordi du ønsker å dele det med noen.
Noen å komme hjem til, sende den lille meldingen til når noe skjer, spise middag med på en helt vanlig tirsdag eller våkne ved siden av.
Noen som kjenner livet ditt innenfra, som ser deg, savner deg og vet når noe er galt før du har rukket å forklare det.
Å klare seg alene er ikke det samme som å ønske å være alene.
Vi mennesker søker tilhørighet. Vi ønsker å bety noe spesielt for noen, bli sett og hørt, kjenne nærhet og ha et menneske vi kan lene oss mot.
Det er derfor ønsket om en partner heller ikke betyr at noe mangler i deg. Du kan være både selvstendig, trygg og tilfreds med livet ditt og fortsatt lengte etter kjærlighet.
Likevel lever vi fortsatt med en ganske sterk forestilling om at det normale livet er et liv hvor man etter hvert blir to.
Har du vært singel lenge nok, kommer spørsmålene gjerne. Har du møtt noen? Dater du? Hva med han eller hun jeg kjenner?
Noen vil spleise deg, andre forsøker å oppmuntre deg med «du som er så flott, jeg skjønner ikke hvordan du fortsatt kan være singel».
Det er gjerne godt ment, men det ligger likevel et spørsmål der: Hvorfor er du fortsatt alene?
Etter hvert kan du begynne å stille spørsmålene selv. Hvorfor får alle andre det til? Hvorfor blir det aldri noe mer? Hva gjør jeg feil? Hvorfor blir ikke jeg valgt?
Singellivet er ikke én følelse.
Den ene dagen kan du kjenne at du elsker friheten din, livet ditt og alt du har bygget. Den neste kan du være drittlei av å være alene.
Du kan kjenne at du ikke orker én eneste date til, og noen dager senere få lyst til å prøve igjen. Du kan glede deg til å møte noen og samtidig være så lei av hele datinggreia at du nesten ikke gidder.
Det kan være en berg-og-dal-bane mellom håp og skuffelse, frihet og savn, «jeg har det faktisk veldig bra alene» og «nå vil jeg vil møte noen».
Ofte er det ikke det å være singel som gjør mest vondt. Det som gjør mest vondt, er når singellivet definerer verdien din.
Det er også her dating kan begynne å bli vanskelig. For når du virkelig ønsker deg en partner, og kanskje allerede kjenner på følelsen av at «alle andre» får det til, kan det bli veldig viktig at akkurat den personen du dater velger deg.
Da tåler du kanskje litt mer utydelighet enn du egentlig ønsker. Du gir en ny sjanse, venter litt lenger eller forsøker å forstå hvorfor kontakten plutselig endrer seg.
Du vet kanskje innerst inne at du ikke får det du trenger, men tanken på å avslutte betyr også å være tilbake på start igjen. Nettopp derfor er situationships så vanskelige.
For det kan være veldig fint når dere er sammen. Kanskje kjemien er sterk, samtalene gode og nærheten akkurat slik du har savnet.
Når dere møtes kan det nesten føles som et forhold, og det er nettopp disse øyeblikkene du holder fast i når resten gjør deg usikker.
En relasjon skal ikke bare føles god når dere er sammen. Den skal også føles trygg når dere er fra hverandre.
Det er derfor jeg synes et av de viktigste spørsmålene i dating ikke bare er hvordan du føler deg sammen med personen, men hvordan du har det når personen ikke er der.
Klarer du å gå tilbake til ditt eget liv med en trygg følelse av hvor dere står, eller begynner analysene så snart dere skilles?
Lurer du på når du hører fra ham igjen? Leser du meldinger flere ganger, følger med på hvor lang tid det tar før han svarer eller forsøker å tolke hva han egentlig mente?
Har dere det fantastisk på søndag, mens du sitter med en klump i magen på tirsdag fordi du ikke vet når eller om dere skal sees igjen?
Da er det verdt å stoppe ved mer enn spørsmålet «Liker jeg ham?». Føler jeg meg trygg sammen med ham? Føler jeg meg trygg når jeg er uten ham?
Er han tydelig? Vet jeg hvor jeg har ham?Stemmer handlingene hans med det han sier? Er han interessert i livet mitt? Ser han meg og møter han meg?
Trygghet er ikke bare det du kjenner når noen holder deg. Det er også det du kjenner når de ikke er der.
Når ønsket om å bli valgt blir sterkt, er det lett å glemme at du også skal velge. Dating handler ikke bare om å finne ut om den andre liker deg nok.
Det handler om å kjenne etter om denne relasjonen faktisk gir deg noe av det du ønsker deg. For målet er ikke å komme seg ut av singellivet så fort som mulig.
Målet er heller ikke å kunne fortelle venner og familie at du endelig har møtt noen. Et forhold er ikke et bevis på at du lykkes, på samme måte som det å være singel ikke er et bevis på at du har mislyktes.
Du skal ikke overbevise noen om å velge deg. Du skal finne ut om dette er et menneske du ønsker å velge.
Du har lov til å være lei av å være singel. Du har lov til å ønske deg noen ved siden av deg, kjenne at du savner nærhet og være helt ærlig på at du ønsker kjærlighet.
Det gjør deg ikke mindre selvstendig, og det gjør ikke livet du allerede har skapt mindre verdifullt. Samtidig fortjener ønsket ditt om å være to mer enn et halvt forhold, sporadisk nærhet og en relasjon som gjør deg mer urolig enn trygg.
For kanskje er det ikke bare «en partner» du lengter etter. Du lengter etter noen som ser deg. Noen som møter deg. Noen som velger deg tydelig, samtidig som du kjenner at du ønsker å velge dem tilbake.
