Når du forelsker deg i fantasien i stedet for virkeligheten

Noen av de vanskeligste relasjonene å gi slipp på, er ikke de store kjærlighetshistoriene. Det er relasjonene som aldri helt ble noe.

Personen som var der, men ikke helt. Personen som holdt kontakten, men aldri tok steget videre. Personen som ga deg akkurat nok til at du fortsatte å håpe.

Hvis noen sier tydelig at de ikke er interessert, gjør det vondt. Hvis noen velger deg fullt og helt, skaper det trygghet.

Problemet oppstår i tomrommet mellom disse to. Det er der vi begynner å fylle inn det vi ikke vet med håp, forklaringer og fantasier.

Kanskje han bare trenger litt tid. Kanskje han er redd for å bli såret. Kanskje han ikke er klar akkurat nå. Kanskje han ser den samme fremtiden som jeg ser.

Litt etter litt slutter relasjonen å handle om personen. Den begynner å handle om livet du ser for deg sammen med noen. Fantasien om søndagsmorgenene,

om å lage middag sammen, om å ha noen å dele de små og store øyeblikkene med. Fantasien om det å være to.

Når det skjer, er det ikke lenger bare personen du holder fast i. Du holder fast i livet du håper dere skal få.

For mange mennesker forelsker seg ikke i personen, de forelsker seg i livet de ser for seg sammen med noen.

De forelsker seg i den versjonen av seg selv de ser for seg når de føler seg elsket, valgt og betydningsfulle.

Litt etter litt blir fantasien sterkere enn virkeligheten.

Problemet er at jo større avstanden blir mellom virkeligheten og fantasien, desto mer smerte skaper relasjonen. Virkeligheten kan være ganske enkel.

Han vil ikke forplikte seg, han kommer og går. Han holder døren på gløtt. Han gir deg aldri den tryggheten du trenger. Likevel fortsetter du å håpe.

Ikke fordi virkeligheten gir deg grunn til det. Men fordi fantasien gjør det.

Det er her mange blir sittende fast. De prøver ikke å få personen, de prøver å få historien til å bli sann. Derfor kan disse relasjonene føles nesten avhengighetsskapende.

Noen ganger får du oppmerksomhet. Noen ganger får du nærhet. Noen ganger får du meldingen du har ventet på. Akkurat når du tror at nå skjer det, trekker personen seg unna igjen.

Da begynner hjernen å jakte. Ikke nødvendigvis på personen, men på følelsen. På håpet, på bekreftelsen, på muligheten.

Det er den samme mekanismen som gjør at mennesker blir værende altfor lenge i situasjoner som aldri gir dem det de egentlig ønsker seg.

For det som holder dem fast, er ikke det de har. Det er det de tror de kan få.

Kanskje er det derfor disse relasjonene er så vanskelige å gi slipp på. Ikke fordi personen var så fantastisk, men fordi fantasien om dem var det.

Du gir ikke bare slipp på et menneske. Du gir slipp på alle samtalene dere aldri fikk, alle reisene dere aldri tok og alle minnene dere aldri skapte. Du gir slipp på livet som aldri ble levd.

For det som holder oss fast, er ofte ikke virkeligheten. Det er fantasien. Og jo vakrere fantasien er, desto vanskeligere blir det å akseptere at den aldri blir virkelig.

Kanskje er det derfor noen mennesker blir så vanskelige å komme over. Ikke fordi du mistet det dere hadde, men fordi du mistet det du trodde dere kunne få.

Du savner ikke personen. Du savner følelsen av hvem du var da du trodde det kunne bli dere.

Jeg tilbyr rådgivning innen dating og relasjoner for deg som ønsker å forstå situasjonen din bedre, ta bedre valg og skape tryggere relasjoner.