Du ønsker deg en kjæreste. Du har sagt det til venner, kanskje til deg selv sent en kveld. Du vil ha noen å dele hverdagen med, noen som ser deg og som du kan bli gammel med. Likevel sitter du med mobilen og sveiper bort det ene mennesket etter det andre før du har hørt stemmen deres.
For lav. For gammel. For mange barn. Bor for langt unna. Smiler rart på det tredje bildet.
I en kronikk i Aftenposten skrev Camilla Lunde nylig om hvordan mange av oss rundt femti har havnet midt mellom to kjærlighetskulturer. Vi vokste opp med å møte noen først og finne ut etterpå om vi likte dem. I dag gjør vi det omvendt.
Vi har begynt å vurdere mennesker før vi har møtt dem.
Det skjer på appene, og det skjer i matchmaking. Når jeg presenterer kandidater, oppgir vi verken høyde eller alder. Det er et bevisst valg, fordi vi vet hvor fort et tall kan stenge en dør som aldri burde vært lukket. Likevel er det nesten alltid det første folk spør om. Hvor høy er han? Hvor gammel er hun? Hvor gamle er barna?
Det er forståelig. Vi vil gjerne vite hva vi går til. Vi har prøvd før, blitt skuffet før, og vi vil ikke kaste bort tiden. Derfor lager vi lister. Høyde, alder, utseende, bosted, barn, og om barna er hos dem samme uke som dine.
Det kan virke fornuftig. Problemet er at listen sjelden handler om det som faktisk gjør et forhold godt.
Ingen tabell kan fortelle deg hvordan det kjennes å le sammen med noen. Den sier ingenting om hvordan personen lytter når du har hatt en tung dag, om de holder det de lover, eller om du kan slappe av og være deg selv i deres nærvær. Den kan ikke fortelle deg om dere vil det samme.
Kjemi oppstår sjelden på en skjerm.
Når vi først møtes, har mange av oss blitt hobbypsykologer. Trenger personen litt tid alene, er det et faresignal. Vil personen se deg igjen raskt, er det for mye. Er personen litt nervøs, mangler det gnist. Kjenner du ikke at det slår gnister før kaffen er drukket opp, går du hjem og begynner på nytt.
Vi gir mennesker én sjanse, og den må være perfekt.
Det er lett å tenke at folk er single fordi de er for kravstore. Jeg tror sjelden det er hele sannheten. De fleste jeg møter, ønsker seg noe helt rimelig: en som er snill, til å stole på, som vil være sammen med dem og som de har det godt med. Det er ikke for mye å be om.
Det handler sjelden om at du er for kravstor. Det handler om at du ser etter feil ting.
Du leter etter riktig høyde og glemmer å kjenne etter om du føler deg trygg. Du sorterer på alder og overser at personen faktisk spør hvordan du har det. Du velger bort noen fordi de har barn, og så går du glipp av et menneske som vet hva det vil si å ta ansvar og prioritere.
Det er også noe annet som gjør det vanskelig. Mange av oss har bygget et godt liv alene. Vi har vårt eget hjem, våre egne rutiner, venner, jobb og fritid som fungerer. Vi vet hvordan vi vil ha det, og vi har jobbet hardt for å komme dit.
Da er det fristende å lete etter en partner som passer inn i det livet uten at noe må endres. En som bor i nærheten, har samme uker med barna, liker de samme tingene og ikke tar for mye plass.
Ingen kommer til å passe inn i livet ditt hvis du ikke gir dem plass.
Et forhold er ikke en brikke du legger inn i en kalender som allerede er full. Barna kan byttes til samme uke når dere faktisk vil være sammen. Avstand kan kjøres. Vaner kan endres når det er verdt det. Det løser seg sjelden før dere har møtt hverandre, men det løser seg ofte når dere vil.
Det betyr ikke at du skal finne deg i hva som helst. Noen ting er viktige. Vil du ha barn eller ikke, vil du bo sammen eller hver for deg, deler dere verdier, behandler personen deg med respekt? Det er grunner til å si nei. Høyde er det sjelden. Et bilde med dårlig lys er det aldri.
Spør deg selv hvilke krav på listen din som handler om hvordan du vil ha det, og hvilke som bare holder mennesker ute. Spør deg også hva du har valgt bort de siste årene, og om det du valgte i stedet, ga deg det du lengter etter.
Kanskje er det ikke flere kandidater du trenger. Kanskje er det et annet blikk.
Gi den neste personen en reell sjanse. Møt dem før du bestemmer deg. La dem være litt nervøse, litt annerledes enn du så for deg, og kanskje litt lavere enn du hadde tenkt. Se etter hvordan du har det sammen med dem, ikke hvordan de ser ut på papiret.
Kjærligheten passer sjelden inn med en gang. Den blir til når to mennesker bestemmer seg for at den skal få plass.
Et forhold er to mennesker som har lyst til å prioritere hverandre.
Du trenger ikke date alene. Jeg hjelper deg både som datingcoach og som matchmaker i Oslo.