Du vil ha en kjæreste. En å komme hjem til. En å le med, reise med og være nær. Du savner det så sterkt at du kjenner det i kroppen enkelte kvelder.
Så foreslår noen at du prøver en datingapp. Du orker ikke. En venn vil introdusere deg for noen. Det passer dårlig. Du går på en date, men før kaffen er drukket opp, har du begynt å vurdere om denne personen passer inn i livet ditt om fem år.
Du vil ha kjærlighet. Samtidig blir nesten alle veier inn til deg stengt før noen får sjansen til å bli kjent med deg.
Du vil møte noen. Bare ikke slik.
Det er forståelig å være lei av datingapper. Samtaler som renner ut i ingenting, folk som ikke svarer, og dater du angrer på at du dro på. Du trenger ikke bruke apper hvis de ikke er riktige for deg.
Hva gjør du i stedet?
Kanskje sier du at du gjerne vil møte noen «naturlig». Likevel går du til de samme stedene, møter de samme menneskene og takker nei når en mulighet dukker opp. Du lengter etter en kjæreste, men gjør lite som kan føre til at du faktisk møter en.
Andre går på dater, men holder følelsene på trygg avstand. De er hyggelige og til stede, helt til de merker at den andre er interessert. Da kommer tvilen. Var dette egentlig den rette? Var det noe ved måten personen snakket på? Ville dere fungert sammen i hverdagen?
Noen ganger ser du noe viktig. Andre ganger analyserer du deg ut av en mulighet før du har rukket å kjenne etter om du har lyst til å se personen igjen.
Du har knapt møtt dem før du har valgt dem bort
Det er klokt å vite hva som er viktig for deg. Hvis du ønsker barn og den andre ikke gjør det, er det relevant. Hvis verdiene deres står langt fra hverandre, skal du ta det på alvor.
Samtidig kan ingen første date fortelle deg hvordan et helt forhold kommer til å bli.
Du sitter overfor et menneske du så vidt kjenner, men vurderer allerede om vedkommende passer inn i feriene dine, vennegjengen din og livet du har bygget. Du leter etter svaret på om dette kan vare, mens dere fortsatt prøver å finne ut om dere trives sammen.
Var du nysgjerrig? Kunne du være deg selv? Hadde du lyst til å fortsette samtalen?
Du trenger ikke vite mer enn det for å møtes én gang til. En ny date er ikke et løfte om et liv sammen. Det er en mulighet til å bli bedre kjent.
Du venter på et initiativ du ikke tør å ta selv
Du svarer på meldingen, men stiller ikke noe spørsmål tilbake. Du sier «vi får se» når du egentlig har lyst til å møtes. Du lar den andre foreslå både tid og sted, fordi du ikke vil vise for mye interesse.
Kanskje tenker du: Hvis denne personen virkelig liker meg, tar han eller hun kontakt igjen.
Den andre kan sitte og tenke akkurat det samme.
Å gjøre plass til et forhold handler ikke bare om å finne en ledig kveld. Du må også våge å gi noe av deg selv. Foreslå å møtes. Fortelle at du hadde det fint. Vise at du er interessert uten å vite sikkert om interessen blir gjengjeldt.
Det er sårbart. Du kan bli avvist. Du kan bli glad i noen som ikke føler det samme.
Derfor kan det kjennes tryggere å vente, analysere og holde igjen. Ingen kan avvise følelsene du aldri viser. Samtidig får ingen mulighet til å møte deg der heller.
Du kaller det kresenhet. Kanskje er du redd.
Det kan være gode grunner til at du holder igjen. Kanskje har du blitt skuffet før. Kanskje er du sliten av å prøve. Kanskje har du rett og slett ikke lyst til å date akkurat nå.
Da kan du ta en pause. Du skylder ingen å være tilgjengelig hele tiden.
Det er likevel verdt å kjenne forskjellen på en pause og et mønster. Mellom å velge bort en person som ikke passer for deg, og å finne en grunn til å velge bort alle før noen rekker å komme nær.
Du trenger ikke gå på dater du ikke vil på, eller åpne deg for mennesker som ikke er riktige for deg. Bare vær ærlig med deg selv om hva som skjer når du møter noen du faktisk har lyst til å bli kjent med.
For du kan lengte etter et forhold så sterkt at det gjør vondt. Likevel kan ingen bli kjent med deg hvis du aldri lar dem komme nær nok.
