Du ser at du får for lite. Likevel venter du på neste melding. Du blir lettet når den kommer, og urolig når det blir stille igjen.
Du sier til deg selv at du bare må gi det litt tid. Kanskje er den andre redd for å slippe noen inn. Kanskje blir det annerledes når dere kjenner hverandre bedre.
I mellomtiden begynner du å gjøre deg mindre. Du spør ikke så mye. Du sier ikke alltid hva du føler. Du prøver å være den personen det er lett å velge.
Hvorfor nøyer du deg med mindre, når du egentlig lengter etter så mye mer?
Når kjærlighet blir noe du må gjøre deg fortjent til
Vi lærer tidlig noe om hvem vi får være sammen med andre. Noen opplever at de blir sett og møtt også når de er sinte, lei seg eller trenger mye. Andre lærer at det er tryggest å være flinke, forståelsesfulle og ikke til bry.
Kanskje måtte du følge godt med på stemningen hjemme. Kanskje fikk du mest nærhet når du gjorde det som ble forventet av deg. Kanskje opplevde du avvisning nettopp når du trengte noen.
Det betyr ikke at barndommen bestemmer kjærlighetslivet ditt. Likevel kan det du lærte den gangen, følge med inn i måten du møter andre på. Du kan bli voksen og fortsatt kjenne et sterkt behov for å bevise at du er verdt å bli hos.
Da er det ikke bare kjærlighet du leter etter. Du leter også etter følelsen av endelig å være god nok.
Du blir opptatt av å bli valgt
Når egenverdien er usikker, kan en annens interesse føles som et svar. Blir du valgt, får du kanskje endelig bekreftelsen du har savnet.
Derfor kan den som er vanskelig å nå, få stor plass i livet ditt. Du kjenner håp når personen kommer nær, og avvisning når vedkommende trekker seg unna. Du begynner å lete etter tegn, tolke meldinger og forstå hva du må gjøre annerledes.
Uroen kan føles intens. Noen ganger forveksler vi den intensiteten med kjærlighet. Trygghet kan på sin side føles uvant, og det uvante er ikke alltid det vi trekkes mot først.
Dette er ikke en regel for hvem vi forelsker oss i. Det er en mulighet det kan være verdt å undersøke: Er det mennesket du lengter etter, eller følelsen du håper å få hvis akkurat dette mennesket velger deg?
For når du hele tiden forsøker å bli valgt, kan du glemme at du også har et valg.
Slik mister du deg selv, litt etter litt
Det begynner kanskje med at du ikke sier fra om noe som såret deg. Neste gang finner du en forklaring på hvorfor den andre ikke hadde plass til deg. Du godtar mindre kontakt, mindre omtanke eller mindre nærhet enn du egentlig ønsker.
Du blir værende fordi de gode stundene gir deg håp. Fordi du har sett sider ved personen som du elsker. Fordi du tenker at hvis du bare viser nok tålmodighet, vil forholdet til slutt bli det du har lengtet etter.
Samtidig bruker du stadig mer energi på den andres følelser enn på dine egne. Du spør deg hvorfor vedkommende gjør som han eller hun gjør, men sjeldnere hvordan du selv har det i denne relasjonen.
Du merker kanskje at selvfølelsen endrer seg. Du var tryggere på deg selv før. Nå tviler du på om behovene dine er rimelige. Du begynner å tro at det er du som er vanskelig å elske.
Da har du ikke bare godtatt for lite. Du har begynt å bruke den andres evne til å møte deg som mål på din egen verdi.
Det kjente kan holde deg fast
Noen mennesker velger igjen og igjen relasjoner der de må kjempe for nærhet. Ikke fordi de ønsker å bli såret, men fordi de kjenner igjen følelsen. Håpet, ventingen, lettelsen når det endelig kommer et tegn på kjærlighet.
Det kan vekke gamle sår og samtidig gi et sterkt ønske om å få en annen slutt denne gangen. Hvis denne personen ser meg, blir hos meg og velger meg, da betyr det kanskje at jeg var verdt å elske hele tiden.
Det er en vond plass å stå. For du forsøker å få et annet menneske til å gi deg svaret på noe du har båret med deg lenge.
Noen nøyer seg også med for lite i forhold som ser stabile ut utenfra. De blir værende selv om de føler seg alene. De slutter å be om det de trenger, fordi de ikke lenger tror at det nytter. Etter hvert kan «det er vel slik det er» høres mer realistisk ut enn «jeg ønsker meg noe annet».
Du trenger ikke dømme deg selv for valgene du har tatt. Du tok dem med den lengselen, det håpet og den troen på deg selv som du hadde da.
Du kan likevel begynne å se dem klarere nå.
Hva velger du når du tror du er verdt mer?
Det betyr ikke at du aldri skal strekke deg for noen, eller at kjærlighet ikke krever tålmodighet. Det betyr at du ikke skal måtte gjøre deg mindre for å få beholde den.
Du kan lytte når noe gjør vondt. Du kan si hva du trenger, også når du er redd for svaret. Du kan se på det du faktisk får, i stedet for å leve på håpet om alt det kunne blitt.
Det er ikke sikkert dette endrer hvem du trekkes mot over natten. Gamle mønstre slipper sjelden taket så enkelt. Forskjellen begynner når du oppdager at du er i ferd med å forlate deg selv for å få noen andre til å bli.
