Hvorfor velger du den som ikke velger deg?

Du tror kanskje at du savner personen. Noen ganger savner du egentlig følelsen av endelig å bli valgt.

Du venter på meldingen. Leser den flere ganger når den kommer. Legger merke til hvor lang tid det tar før du får svar, og prøver å forstå hvorfor tonen plutselig er annerledes.

Den ene dagen kjenner du deg nær. Den neste vet du ikke hvor du har personen. Likevel blir du værende.

Ikke nødvendigvis fordi du har det godt, men fordi du fortsatt håper. Håper at den andre skal bli tydeligere, komme nærmere og gi deg den tryggheten du har ventet på.

For hvis denne personen til slutt velger deg, vil all ventingen kanskje føles verdt det.

Når usikkerheten får deg til å holde fast

Når noen viser interesse hele tiden, vet du hvor du har dem. Når interessen kommer og går, skjer det noe annet.

Du begynner å følge ekstra godt med.

En varm melding kan gi nytt håp. En fin kveld kan få deg til å glemme flere uker med avstand. Et lite tegn på nærhet kan bli nok til at du holder fast litt lenger.

Du blir ikke nødvendigvis mer knyttet fordi relasjonen utvikler seg. Du kan bli mer knyttet fordi du aldri vet hva som kommer.

Usikkerheten får oppmerksomheten din. Du begynner å analysere ord, meldinger, pauser og handlinger. Gradvis bruker du mer energi på å forstå den andre enn på å kjenne etter hvordan du selv har det.

Spørsmålet er ikke lenger: «Er dette godt for meg?» Det blir: «Hva betyr dette?»

Du holder fast i potensialet

Når du ønsker at noe skal bli bra, er det lett å feste seg ved de beste øyeblikkene.

Du husker nærheten, de gode samtalene og det personen sa om fremtiden. Du ser alt som kunne vært mulig dersom timingen ble bedre, frykten forsvant eller den andre bare våget å slippe deg inn.

Samtidig begynner du kanskje å forklare bort det som faktisk skjer.

De har mye på jobb. De har blitt såret tidligere. De trenger bare litt tid. De er dårlige til å uttrykke følelser. De viser sikkert interesse på sin egen måte.

Forklaringene kan være forståelige. De forandrer likevel ikke hvordan du har det i relasjonen.

Når håpet blir sterkere enn virkeligheten, forholder du deg ikke lenger bare til personen foran deg. Du forholder deg til den personen du tror kan komme frem en dag.

Da blir det vanskelig å gå. Du forlater ikke bare det du har. Du må også gi slipp på alt du forestilte deg at det kunne bli.

Behovet for å bli valgt

De fleste ønsker å bli valgt av den de har følelser for. For noen blir dette behovet ekstra sterkt når den andre er følelsesmessig utilgjengelig. Det kan føles som om valget deres vil bevise noe.

Hvis personen som har holdt deg på avstand, til slutt kommer nær, betyr det kanskje at du var verdt å satse på. Hvis du klarer å få den som var usikker til å velge deg, kan det kjennes som en bekreftelse på at du var god nok hele tiden.

Da handler det ikke lenger bare om kjærlighet. Det handler også om å vinne den.

Du blir værende fordi du venter på øyeblikket der tvilen forsvinner og du endelig får kjenne: Nå valgte personen meg.

Problemet er at du kan bruke svært lang tid på å vente på en bekreftelse som aldri kommer. Underveis kan små smuler av nærhet begynne å føles som noe stort, fordi du har ventet så lenge på dem.

Når trygghet føles uvant

Det er lett å tenke at vi automatisk trekkes mot det som er godt for oss. Slik fungerer det ikke alltid. Vi kan bli tiltrukket av det vi kjenner igjen.

Har du tidligere måttet kjempe for oppmerksomhet, tilpasse deg eller vente på nærhet, kan uforutsigbarhet føles mer kjent enn trygghet. Det kjente kan oppleves som sterkt, selv når det ikke er godt.

En person som er tydelig, tilgjengelig og interessert, kan derfor føles mindre spennende. Det er ingen kamp, ingen jakt og ingen stadig uro som holder følelsene i bevegelse. Ro kan mistolkes som mangel på kjemi.

Det betyr ikke at enhver trygg person er riktig for deg. Det betyr bare at intensitet ikke alltid er et tegn på at du har møtt noen som passer. Noen ganger er intensiteten et tegn på at noe i deg har blitt aktivert.

Når du hele tiden må lete etter bevis

Et menneske kan være usikkert, redd eller ha mye å håndtere og fortsatt ha ekte følelser for deg. Følelser alene skaper likevel ikke en trygg relasjon. Du trenger også tydelighet, handling og gjensidighet.

Når noen virkelig ønsker å bygge noe med deg, skal du ikke hele tiden måtte lete etter bevis. Du skal ikke behøve å tolke hvert ord eller lure på om du krever for mye fordi du ønsker normal kontakt og nærhet.

Du kan fortsatt være spent. Du kan fortsatt være sårbar. Forskjellen er at du ikke blir stående alene med hele ansvaret for å drive relasjonen fremover. Kjærlighet kan være komplisert. Interesse behøver ikke være uforståelig.

Fra å bli valgt til å velge

Det viktigste skiftet skjer når du slutter å bruke all oppmerksomheten på om den andre kommer til å velge deg.

Du begynner å spørre: Hvordan har jeg det mesteparten av tiden sammen med denne personen? Stemmer handlingene med ordene?

Er det plass til behovene og grensene mine? Får relasjonen utvikle seg, eller lever jeg på håpet om at noe skal forandre seg?

Ønsker jeg virkelig denne personen, eller ønsker jeg lettelsen jeg tror vil komme dersom jeg endelig blir valgt?

Disse spørsmålene kan være ubehagelige. De hjelper deg samtidig med å se forskjellen mellom kjærligheten du ønsker deg, og strevet for å få noen til å gi deg den.

Kjærligheten skal ikke være en kamp

Å gi slipp betyr ikke at følelsene dine ikke var ekte. Det betyr heller ikke at du var dum som håpet. Det betyr at du begynner å ta virkeligheten på alvor.

Du fortjener mer enn enkelte øyeblikk som er gode nok til at du holder ut resten. Du fortjener en relasjon der nærhet ikke brukes som belønning, og der tryggheten ikke forsvinner hver gang du begynner å tro på den.

Kanskje er spørsmålet hvorfor du fortsatt velger dem

Vil du forstå hvorfor du velger som du gjør?

I kartleggingssamtalen ser vi på mønstrene dine, hva som holder deg fast og hva du kan gjøre annerledes for å komme nærmere den relasjonen du ønsker deg.